S…………… som SINT Solfrid
S……………………… som smilende Solfrid
S………………. som spretten Solfrid
Helgeutfordringen denne gangen hos Utifriluft er: S….
Det betyr at vi tolker selv hva vi vil legge ut på stikkordet S.
Og her fikk hun første dose med S… 😀
Hvorfor så “molefonken”…?
Du har kanskje lurt på hva det er som er så vanskelig om dagen? Hvorfor min verden ikke er full av fargerike sommerfugler, men derimot en haug med grå, stygge nattsvermere… Vel… det ble liksom litt MYE her plutselig. Kjipe saker kommer noen ganger i flokk…. Du skal få en liten oppdatering på noe.
- Hodepinen er stand-by på en måte. Jeg prøver ut med forebyggende medisin, men har ikke merket særlig forandring ennå. Kjenner det begynner å tære litt på humøret. Har lyst til å jobbe mer, men klarer ikke når jeg har vondt i hodet.
- Det i pannen som ble fjernet viste seg å ikke være nok. Hudlegen hadde ikke fått med NOK. Det går dypere, og jeg må en ny runde. Denne gangen med kniv og sting. Kirurgi. Kjenner at det også bekymrer meg, selv om jeg har fått beskjed om at det vil gå bra.
- Jeg har enda en legetime angående noe annet også i neste uke. Når den er unnagjort, vil jeg senke skuldrene NOE.
Våren ligger for døren, og jeg skal etter hvert glede meg i den. Danse noen små dansesteg, med flagrende kjole… Flakse av gårde sammen med de fargerike sommerfuglene… Skal bare få jaget bort disse kjipe grå først 😉
Noen ganger…
Noen ganger
skal ikke den klumpen i magen, som er på vei opp halsen, svelges.
Noen ganger
skal den få lov å komme opp for å bli det den var ment til å bli:
en tåre i øyekroken.
Noen ganger
trenger ikke øynene smile og munnen le,
fordi man tror andre forventer det.
Noen ganger
skal man si med grøtet stemme:
Jeg er lei meg!
Sånn er det bare…
Om å ikke “gro røtter” hvis man faller
Det er sant…Alle faller vi litt i bakken av og til…går på snørra… Alle får vi skitt i ansiktet..får oss en på tygga på en måte..
Alle får vi lyst til å bare bli liggende der på bakken, med jord i ansiktet og grønske på knærne..
Og kanskje er det riktig at vi GJØR akkurat det.. En stund.. Sutrer litt, og kjenner litt på hvor vondt det var å falle, få blåmerker, på knærne grønske på klærne og bakken i ansiktet..
Det som imidlertid ikke gagner noen…og aller minst en selv..er å “gro røtter” der man falt.
På et eller annet tidspunkt, og egentlig jo før jo heller, er det viktig å reise seg igjen. Gjøre en skikkelig kraftanstrengelse… Komme seg opp..Børste jord av klærne. Tørke vekk tårestrømmen.
Ta fatt på veien videre…
(Jeg synes det var perfekt med en liten reprise på dette innlegget, siden jeg har fått verden litt i hodet i dag, og det kjennes rimelig urettferdig med alt som skjer for tida 😛 Men jeg skal komme meg opp igjen…snart.. )
Noen dager får man verden litt i hodet…
Jeg trenger tydeligvis en påminner om å sette skikkelig pris på de gode dagene. For nå er det jammen meg nok grisebank i min retning fra verden synes jeg. Her dunkes og filleristes det om dagen.
Dårlige saker kommer trillende som perler på en snor. Høres fint ut, ikke sant? Perlekjede og greier. Vel, perlene er fulle av søle, spør du meg.
Snart skal jeg slutte å syte, og trekke fram de fine tingene. For med et bakteppe fullt av dritt, er det heller ikke vanskelig å se de fargerike og hyggelige tingene når de dukker opp!
M- som i magisk, mystisk og moro
Naturen er noe for seg selv. Av og til magisk. Sildrende, klukkende bekker i vårløsningen gir bilder av nøkken i tjernet på netthinnen.
Mosekledde bunn, med nyfelte grantrær. Snøen som smelter og lukten av granbar, gir mystiske bilder av trollfar på tur, med kjeppen høyt hevet, truende og diger…
Noen ganger gir naturen inspirasjon til å gjøre noe moro. Et vann, en tåkedis, stillhet og ro, og en leken Frodith. Magisk, mystisk og moro.
M- som for magisk, mystisk og moro var selvfølgelig et litt forsinket innlegg til Utifrilufts helgeutfordring:
Små fine øyeblikk
Litt stille på meg her et par dager.
I dag har jeg hodepine igjen og er hjemme fra jobb. I helgen var jeg frisk og fin heldigvis. Tilbrakte et par netter med venninne, ute av byen. Deilig. Skog, mark og stillhet. Små, fine og magiske øyeblikk.
Denne uken skal jeg igjen prøve å gå litt på jobb når jeg ikke har vondt i hodet. Startet dårlig, men har trua på dagene som kommer. I tillegg blir det flere små fine øyeblikk i uken som er i gang:
- Skal på Latter med bror, svigerinne og niese på torsdag kveld
- Skal møte Mammaen til Lille Supermann på fredag
- Skal trene til helgen
Har du hatt eller skal du ha noen små fine øyeblikk denne uken?
Synet av vår
Her kommer enda et dikt i kategorien “våren er offisielt åpnet”. Du har kanskje lest “Lyden av vår” tidligere i dag. Her får du “Synet av vår”. Det også skrevet for noen år siden:
Synet av vår
Barn som henger opp ned etter beina
i trærne
Støvler som truer med å falle av
Blide barnefjes
røde av engasjement, glede og 7 varmegrader
Tjukke ull-strømpebukser og skjørt
Stukket ned i gummistøvler
Erstatter boblebukse og cherocks
Skygger i vannet
Av hun som danser vårdansen
Ringer i sølevann
Dråper av snøen som tar farvel
Speiling av hun som vandrer hjemover
Mens det fremdeles hoppes paradis i bakgården
Synet av vår <3
Lyden av vår
Jeg pleier å “åpne våren” med noen dikt jeg har skrevet tidligere. Og her kommer et av dem. For hestehoven er funnet, og nå er våren offisielt åpnet for min del 😀
Lyden av vår
Hjulene på den nyvåknede sykkelen
spruter grus over hestehoven i veikanten
i det den viltre gutteluggen bråbremser
Småsko med nette jenteføtter
springer hylende nedover veistubben
mens museflettene danser på strikkajakka
Slurping i grøftekanten
fra 8 gulluggede hestehov
på vei opp i sola
Lyden av vår
Fin fredag folkens
Fredag
Favorittdagen fredag
flirer fornøyd fra frokost
Frodithen i fargerike filler
Fridagen føles fortjent
Foretrekker frokost
Før farting
Føttene får fres
Fin fredag folkens!